Operasjonelt konsept for barriere 3

Operativ organisering, samt ledelse og kommandolinjer

NOFOs operasjonelle konsept for innsats i barriere 3 bygger på en taktisk innsatsenhet, Innsatsgruppe Kyst (IGK), samt støttefunksjoner. IGK-konseptet innbefatter en pool av kontraherte og godkjente fartøy, som er øvd, trent, organisert og utstyrt for mekanisk bekjempelse av oljeemulsjon i kystsonen.

IGK opererer som en taktisk enhet, og skal normalt ha kapasitet til å løse oppdrag selvstendig i perioder på 24-72 timer. Etter dette, og med nødvendige intervaller, vil IGK som hovedregel motta ekstern støtte for å ivareta enkelte funksjoner, slik som fjernmåling, tømming av primærlager og sekundærlagring av oljeemulsjon, logistikk, reparasjoner og vedlikehold, mm. Funksjonene i IGK kan ivaretas ved bruk av ulike typer ressurser, ulikt antall fartøy og i ulike konfigurasjoner avhengig av situasjon og oppdrag. IGK-konseptet er dermed skalerbart.

En IGK disponerer bla. følgende ressurser:

• Godkjente fartøy(er), med øvd og trent mannskap
• Lense(r) og oljeopptaker(e) til mekanisk oppsamling
• Enheter (f.eks. oilbags) til mellomlagring (primærlagring)
• Taktisk overvåkning/nærstøtte, samt ledelse/kommando/samband

Den operative (oljevernfaglige) innsatsen i IGK ledes av en Innsatsleder Kyst (ILK). ILK rapporterer normalt til kystkoordinator i NOFOs Operasjonsledelse.
Skipsførere/kapteiner har sikkerhets- og personellansvar på eget fartøy.

Hvis IGKs innsats krever flere fartøy, og fartøyene gis ulike oppdrag og/eller opererer i geografisk svært atskilte områder, kan disse organiseres i mindre enheter/lag.
IGK kan også samvirke med andre enheter og ressurser, f.eks. fra barriere 2 og/eller barriere 4. Konkrete bestemmelser om avgivelse, underleggelse eller støtte mellom enheter vil reguleres basert på oppdrag og situasjon.

Eksempler på ulike taktikker og formasjoner for bekjempelse i barriere 3

Taktikk og operasjonsmønster

Tabellen under oppsummerer kort NOFOs konseptuelle taktikker og operasjonsmønstre ved en oljevernaksjon i barriere 3.
Tabellen illustrerer hvordan to typiske formål/oppdrag til IGK (beskytte/samle) kan løses med ulike operasjonsmønster (spredt/samlet). De enkelte taktikkene utdypes noe i avsnittene under tabellen.

Konseptuelle taktikker og operasjonsmønstre for IGK

Taktikk 1A

Ved bruk av denne taktikken består IGK av >1 fartøy/enheter, avhengig av situasjonen. Oppdraget til IGK er her å beskytte/begrense påslag av oljeemulsjon i et definert kystområde/teig, normalt miljøprioriterte områder. Taktikken er spesielt relevant når vesentlige emulsjonsmengder truer miljøsårbare områder og hvor det, for en kortere eller lengre periode, gir størst konsekvensreduksjon å kraftsamle ressurser for bekjempelse/beskyttelse i det aktuelle området.

Taktikken innebærer at IGK-enheten prioriterer bekjempelse av emulsjon/flak i drivbanen mot et miljøprioritert område/tildelt ansvarsområde og velger den posisjon, formasjon/funksjonssammensetning og operasjonssyklus som i størst mulig grad ivaretar dette. Bekjempelse av drivende emulsjon som ikke truer IGKs definerte ansvars-område prioriteres ikke, med mindre det kan forenes med enhetens primære oppdrag.

Avhengig av situasjonen vil oppdraget kunne kreve kontinuerlige operasjoner (24/7), slik at det må organiseres skift-/rulleringsordning internt i IGK-enheten, eller avløserordning med en annen IGK-enhet.

De involverte fartøyene kan ha ulike roller, som lensefartøy, skimmerfartøy og/eller mellomlagringsenhet. Ett av fartøyene bør ha mulighet til å ivareta ILK-funksjonen, og være egnet til å være plattform for et droneteam. Relevant utstyr er hurtiggående lenser, fortrinnsvis en-båtsystem. Disse bør operere uten skimmere for å kunne opptre i formasjon over tid. Skimmere bør være på egne, tildelte fartøy. Disse opererer mot lensefartøyene og leverer videre til tankfartøy (sekundærlagring). Det kan også settes opp som en rulleringssyklus av fartøy som leverer til mellomlagring på land. Service- og vedlikeholdskapasitet kan også settes opp som et fremskutt depot.

Ved taktikk 1A kan det, avhengig av situasjonen, være hensiktsmessig å samvirke med andre enheter/barrierer (både barriere 2 og 4). Fellesløsninger og deling av kapasiteter, f.eks. til taktisk overvåkning/nærstøtte (oljeradar, drone), fremskutt depot mv. vil kunne være aktuelt.

ILK/stab vil normalt befinne seg ombord på støttefartøy eller kombinert støtte- og opptaksfartøy, men kan også etablere seg på land avhengig av lokasjon og situasjonsbilde. ILK vil normalt få underlagt drone eller en annen kapasitet for taktisk overvåkning/nærstøtte, avhengig av oppdraget. Ved samvirke med barriere 2-systemer kan ILK settes til å støtte eller underlegges ILS.

Beskyttelse av prioriterte områder med samlet innsatsgruppe/operasjonsmønster (Taktikk 1A)

Taktikk 1B

Ved bruk av denne taktikken består IGK av >1 fartøy/enheter, avhengig av situasjonen. Oppdraget til IGK er her å bekjempe emulsjonen der tilgangen er størst, for å maksimere opptak på sjø og dermed redusere det generelle strandingspotensialet. Taktikken er spesielt relevant når det er vesentlige emulsjonsmengder tilgjengelig innen relativt konsentrerte områder og forholdene for effektiv bekjempelse er gode.

Taktikken innebærer at IGK-enheten prioriterer bekjempelse av emulsjon/flak med potensial for størst mulig oppsamlet volum i en operasjonssyklus. Basert på fjernmålingsstøtte søker IGK aktivt en posisjon, formasjon/ funksjonssammensetning og operasjonssyklus som i størst mulig grad fremmer dette. Områder med mindre, færre og/eller spredte flak prioriteres lavere, med mindre det kan forenes med enhetens primære oppdrag.

Denne taktikken er ikke avhengig av kontinuerlig operasjoner – operasjonssyklusen organiseres iht. taktikkens formål. Prinsipper for ressurs-organisering som for taktikk 1A (fartøyene har primært èn oppgave, ikke flere), og med forventet bruk av samme type utstyr.

Avhengig av situasjonen, kan det være hensiktsmessig å samvirke med andre enheter/barrierer – normalt barriere 2.
Fellesløsninger og deling av kapasiteter, f.eks. til taktisk overvåkning/nærstøtte (oljeradar, drone) mv. vil kunne være aktuelt.

Maksimere oljeopptak med samlet innsatsgruppe/operasjonsmønster (Taktikk 1B)

Taktikk 2A

Oppdraget til IGK er å beskytte/begrense påslag av oljeemulsjon i flere definerte kystområder/teiger, normalt miljøprioriterte områder. Taktikken er spesielt relevant når begrensede emulsjonsmengder kan treffe miljø-sårbare områder spredt over en større kyststrekning. Ved slike forhold kan det for en kortere eller lengre periode gi størst konsekvensreduksjon å spre ressursene i IGK for å kunne beskytte flere geografiske/prioriterte områder.

Taktikken innebærer at IGK-enheten deles i mindre lag med oppdrag å beskytte/bekjempe emulsjon/flak i driv-banen mot miljøprioritert område/tildelt ansvarsområde. Lagene velger en posisjon, formasjon/funksjons-sammensetning og operasjonssyklus som i størst mulig grad ivaretar dette.

Hvert lag må også ha tilstrekkelige ressurser til å dekke alle funksjonene, men enkelte funksjoner/ressurser kan deles mellom lagene, avhengig av situasjonen. Som for taktikk 1A er taktisk overvåkning/nærstøtte en sentral funksjon for å kunne oppdage og bekjempe emulsjonen innenfor ansvarsområdet. Denne kapasiteten, f.eks. et droneteam, kan deles mellom flere lag, gitt at overordnet situasjonsbilde tilsier dette. Fartøy med primær-lagringskapasitet i egne tanker er godt egnet. Det kan også settes opp som en rulleringssyklus av fartøy som leverer til mellomlagring på land. Service- og vedlikeholdskapasitet kan settes opp som et fremskutt depot.

Taktikken er den mest krevende løsningen, og krever god oversikt i ansvarsområdet. Støtte til lagene gjennom et oppdatert situasjonsbilde og gode prioriteringer er sentralt.

For taktikk 2A kan det, avhengig av situasjonen, være hensiktsmessig å samvirke med andre enheter/barrierer (både barriere 2 og 4). Fellesløsninger og deling av kapasiteter, f.eks. til taktisk overvåkning/nærstøtte (oljeradar, drone), fremskutt depot mv. vil kunne være aktuelt.

Beskyttelse av prioriterte områder med spredt innsatsgruppe/operasjonsmønster (Taktikk 2A)

Taktikk 2B

Oppdraget til IGK er å bekjempe emulsjonen der tilgangen er størst, for å maksimere opptaket på sjø og dermed redusere det generelle strandingspotensialet. I motsetning til taktikk 1B, så spres imidlertid innsatsenheten geo-grafisk som mer selvstendige lag eller enkeltsystemer. Taktikken er spesielt relevant når det er begrensede emulsjonsmengder spredt over større områder og forholdene for effektiv bekjempelse er gode. Områder med mindre, færre og/eller spredte flak prioriteres lavere, med mindre det kan forenes med enhetens primære oppdrag. Taktikken er ikke avhengig av kontinuerlige operasjoner (24/7).

Siden det forventes relativt begrensede emulsjonsmengder, kan funksjoner fordeles mellom lagene avhengig av situasjonen. Et lag kan bestå av ett eller flere fartøy, som samlet sett kan dekke alle funksjonene (lensefartøy, opptak/mellomlagring, taktisk overvåkning/nærstøtte). Service- og vedlikeholdskapasitet kan settes opp som et fremskutt depot.

For taktikk 2B kan det, avhengig av situasjonen, være hensiktsmessig å samvirke med andre enheter/barrierer (både barriere 2 og 4). Fellesløsninger og deling av kapasiteter, f.eks. til taktisk overvåkning/nærstøtte (oljeradar, drone), støttepunkt på land mv. vil kunne være aktuelt.

 
Maksimere oljeopptak med spredt innsatsgruppe/operasjonsmønster (Taktikk 2B)