Det har vært petroleumsaktivitet i Barentshavet helt siden før den første boringen fant sted i 1980, men med Snøhvitutbyggingen og Goliat de siste årene har aktiviteten tatt seg opp. Økt satsing på områdene i Barentshavet og i det tidligere delelinjeområdet mot Russland har gitt større interesse fra oljeselskapene, og flere av operatørselskapene har blitt tildelt lisenser i området.
Flere aktører og aktiviteter stiller økte krav til oljevernberedskapen, noe NOFO og operatørselskapene tar på høyeste alvor. Ifølge forurensingsloven er det den som utfører aktiviteten som er ansvarlig i tilfelle det skulle forekomme akutt forurensing, og NOFO fungerer som oljeselskapenes eget beredskapssamarbeid for å håndtere eventuelle hendelser.
I tillegg har flere av operatørene egne beredskapsfartøy og –utstyr på plass ved leteboringer og andre aktiviteter, som NOFO også kan trekke på ved et utslipp.
Ved å samarbeide tett med fiskere, Kystverket og baser langs kysten jobber NOFO for å oppnå en best mulig beredskap til enhver tid. I 2017 åpnet vi vårt nye kontor i Hammerfest sentrum. Målet er å være en synlig aktør i nord som tar utfordringene ved økt aktivitet på alvor.
Olje fra offshorevirksomhet har aldri nådd land
Den dag i dag har utslipp fra olje- og gassvirksomhet offshore aldri nådd land i Norge. Den situasjonen jobber NOFO aktivt for å opprettholde, også når oljevirksomheten utvider i et område hvor det både er langt til land, og til dels tøffe værforhold. For å være beredt øver NOFO sammen med sine samarbeidspartnere minst 100 ganger i året, både på vinteren og på sommeren.
For å sikre kysten vår har NOFO inngått avtale med redere for kystnær fiskeflåte og serviceskip. Fartøyene som kan mobiliseres i tilfelle noe skjer er bygd om og godkjent nettopp for denne bruken av foretak som Polarkonsult og Nordnorsk Skipskonsult. Store deler av mannskapene om bord har gjennomført oljevernkurs enten ved Nordkapp, i Sandnessjøen eller i Kristiansund.
NOFO benytter også lenser, overvåkningsfly og aerostat for å øve på mulige hendelser. I tilfelle akutt forurensing vil NOFOs beredskapsvakt varsles, og mobilisere videre ressurser for å håndtere utslippet. Operasjonsledelsen bemanner NOFOs beredskapssentral på Forus i Sandnes. Herfra styres aksjonen.
Det er mange ulike faktorer som spiller inn på hvordan man best begrenser miljøpåvirkning når ulykken først er ute. Faktorer som hvor tung eller lett oljen er, værforhold, bølgehøyde og mengde vil ha mye å si for hvordan aksjonen utspiller seg. I tilfeller hvor oljen er lett, vil bølgene bidra til at oljen løses opp av seg selv i havet. I tilfeller hvor oljen er tung og legger seg som et flak på havet, vil det være best å bruke lenser for å samle den opp. Hvis bølgehøyden er stor vil bølgene gjøre det vanskelig å bruke lenser, men samtidig bidra til at oljen løser seg opp i havet. Man vil da oppnå en lignende effekt som ved bruk av dispergeringsmidler, men uten bruk av kjemikalier.
Baser og beredskap langs hele kysten
Det er i dag to beredskapsfartøyer i området mellom Hammerfest og Goliat, og de er alltid klare om noe skulle skje. Dette kommer i tillegg til fiskefartøyene og beredskapen nær land. Når letekampanjer settes i gang blir det også satt inn øvrige ressurser fra operatørene.
NOFO har baser med utstyr langs kysten, og for nordområdene er det basene i Sandnessjøen og spesielt Hammerfest som er viktige. I tilfelle akuttforurensing vil NOFO samarbeide med blant annet Kystverket, oljeselskapene og kommunene på land for å hindre miljøskader. Kystverket har sine nordlige hoveddepoter i Vadsø, Hammerfest, Svalbard, Tromsø, Bodø og Sandnessjøen.